Arrangørene for marsjen hevdet at så mange som 8000 mennesker, hivpositive og sympatisører, deltok i protestmarsjen.

Nkhenesani Mavasa gikk rett fra pressekonferansen med blant andre generalsekretæren i FN, Ban Ki-Moon, Sør-Afrikas visepresident Cyril Ramaphosa og Michel Sidibé, direktøren for UNAIDS for å understreke at hun står på alminnelige hivpositives side i kampen for bedre levekår og bedre medisinsk behandling. Pressekonferansen hun deltok på markerte en slags offisiell åpning av den 21. Internasjonale konferansen om hiv og aids.

Mavasa er talsperson for Treatment Action Campaign, kanskje den organisasjonen i Sør-Afrika som har gjort mest for å sikre hivpositive i Sør-Afrika medisinsk behandling. På presekonferansen sa hun at man må gi regjeringen anerkjennelse fr den jobben som er gjort, men hun anklaget også lederne for å sole seg i egen suksess og for ikke å gjennomføre de tiltakene som skal til for å ta suksessen videre.

For aktivistene mener det er stor avstand mellom politiske løfter og realitetene for hivpositive flest. Fremdeles dør 440 mennesker hver dag av en aidsrelatert sykdom i Sør-Afrika. Bare så vidt over halvparten av alle som trenger det får behandling. Landet mangler et helsevesen som har sterk nok infrastruktur til å skalere opp behandlingsprogrammet, helsevesenet er korrupt og mange som ikke har penger får heller ikke behandling. I tillegg trenger man å utdanne hundretusenvis av sykepleiere om man skal nå UNAIDS’ mål om 90-90-90 innen 2030, altså at 90 prosent av alle hivpositive skal kjenne sin status, at 90 prosent av disse skal være under behandling og at 90 prosent av alle under behandling skal være smittefrie.

– Å ikke ta disse utfordringene på alvor, vil være svært risikabelt, sa Mavasa blant annet, i tillegg trenger vi økte investeringer i forebyggende arbeid, økt deltagelse fra sivilsamfunnet og man må løse problemene mellom retten til å kontrollere intellektuell eiendom – for eksempel  patenterte hivmedisiner – og retten til behandling og helse.

Folk i demonstrasjonen var helt på linje med Mavasa: De snakket om behovet for tilgjengelige klinikker, bedre sykehus og flere helsearbeidere og fremfor alt tilgang på medisiner for alle.

Marsjen gikk gjennom sentrum av Durban og endte i konferansesenteret. For første gang på svært lang tid gjallet amadlaropene og svarene om Ngwethu (Makt – den er vår!) og denne gangen var både ropene og toyi-toyidansen rettet mot regjeringspartiet ANC. Det merker deg se nok i disse tider: Det er kommunevalg i Sør-Afrika i begynnelsen av august. ANC får ikke sole seg i suksessen helseminister Aaron Motsoaledi har skaffet regjeringen, til det er det for mye som står igjen.