Vil løfte hivsaken i Rogaland

I slutten av januar ble Dan-Henning Ness valgt til leder i LLH Rogaland. Han overtar etter Tone Dalum. Ness er åpen hivpositiv, sitter i styret i HivNorge, men bedyrer likevel at han ikke nødvendigvis har levd et liv som hiv- og homopolitisk aktivist. Det blir det nå slutt på!

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Olav André Manum

labelEmner:

Det var kjæresten til helseminister Bent Høie, Dag Terje Klarp Solvang, som kontaktet ham og spurte om han kunne stille seg til disposisjon for LLH i Rogaland (nå FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). – Så det var på et vis ikke jeg som bestemte. Jeg har ikke vært med i LLH tidligere, men følte jeg måtte gripe muligheten til å jobbe for likeverd og respekt for gruppen lhbti og skeive. Dessuten fikk jeg servert sjansen til å gjenreise hivsaken i Rogaland. Det var ikke vanskelig for meg å si ja!

Selv om Ness mangler homopolitisk erfaring, betyr ikke det at han ikke har organisasjonserfaring eller erfaring fra det politiske liv. Han har vært aktiv i Norges Idrettsforbund, og dessuten har han fartstid som tillitsvalgt i Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund.

Ness liker politikk. Han liker å være med å påvirke, og han vil være i nærheten av der beslutningene tas. Foto: Arne Walderhaug

Ness liker politikk. Han liker å være med å påvirke, og han vil være i nærheten av der beslutningene tas. Det er noe av motivasjonen bak hans ja. Det vil gi ham påvirkningskraft på områder som er helt sentrale i hans eget liv. Likeverdet for hivpositive og for lhbt-ere går som en rød tråd gjennom Ness’ politiske engasjement. Disse ideene står sentralt også i bloggen som Ness skriver på www.hiv-aktivisten.com. – Den handler mye om mitt liv, forteller han, og politiske slutninger man kan trekke av det livet. Men den er også et forsøk på å normalisere livet med hiv, bryte fordommer og skape et klima for større åpenhet for hivpositive.

 

ManifestDerfor inneholder bloggen refleksjoner rundt politiske manifester som å erklære seg som «hiv equal» side om side med eksempelvis fortellingen om hvordan hans gamle foreldre reagerte da han fortalte dem om sin hivstatus.

Manifest

Da Ness mistet jobben han hadde i Helseutvalget, bestemte han seg for å flytte tilbake til Rogaland. Grunnstammen, eller den trygge basen i livet, som han kaller hjemstedet. Samtidig «outet» han seg selv som hivpositiv på Facebook. Prosessen ble en følelsesmessig berg- og dalbane, men responsen på åpenheten har vært overveldende positiv, kanskje bortsett fra på ett felt: – Du vet, Stavanger er en liten by, og en sånn åpenhet går utover sexlivet, sier han og ler.

Og likevel: Åpenheten ga ham en følelse av å ta kontroll over sitt eget liv. Ta styringen, rett og slett. Før han kom ut, følte han at han ikke kunne snakke med integritet og autoritet om hivpositive og det politiske arbeidet som gjøres. Det mener han at han kan nå. Ness er sikker på at hans og andres åpenhet er med på å gi befolkningen mer kunnskap om det å leve med hiv. Det trengs: For eksempel er det mange som ikke er klar over at det å være på vellykket medisinsk behandling gjør en hivpositiv smittefri.

 

Handlingsplan for mangfoldI LLH må han naturligvis jobbe frem et handlingsprogram sammen med styret og organisasjonen for øvrig. En av de store sakene blir likevel å få til et handlingsplan for mangfold og likeverd i samtlige av Rogalands kommuner. Tanken om mangfold og likestilling skal også komme hivpositive til gode. Det handler om å synliggjøre utfordringene disse gruppene står overfor og samarbeide med kommunene om å ta fatt på disse utfordringene. – Kommunene må ansvarliggjøres på dette feltet, slår Ness fast.

Handlingsplan for mangfold

På hivfeltet ser den nyvalgte lederen for seg flere sentrale saker som de ulike aktørene bør ta tak i. For det første peker han på at samarbeidet på feltet generelt bør bli bedre, og han er glad for at HivNorge går i bresjen her. Som leder i LLH Rogaland og styremedlem i HivNorge, synes han dessuten at LLH og HivNorge er naturlige samarbeidspartnere. Og det er ikke bare i Rogaland LLH bør gjenreise hivsaken: – LLH kan ikke skryte av det hivpolitiske arbeidet de har gjort i de siste årene, hevder han.

Han mener LLH og hivpositive sammen bør være en premissleverandør for den hivpolitiske debatten. – Og så skal vi være dønn tydelige på at vi går for avkriminalisering.

 

Forebyggende medisinEn annen kampsak vil være gratis hivforebyggende medisin (PrEP) til alle som ber om det. Ness synes det er en skam at folk som går inn for PrEP, blir hengt ut som overseksuelle tøyter som uansvarlige som bare ønsker seg piller for å kunne «knulle bareback» som han sier. Rogalandslederen er lei av at det også fra lhbt-hold kommer krav om at dette bør brukerne betale selv: – Det er mye moralisering rundt PrEP, slår han fast og legger til: PrEP er å ta ansvar for egen helse. Derfor skal det også være gratis. Vi skal ikke stigmatisere folks seksuelle adferd, sier Ness med ettertrykk. Truvada ble godkjent i USA for flere år siden. Når skal vi få den samme muligheten her i landet? Hvor lenge skal myndighetene utrede dette videre?

Forebyggende medisin

Selv tror Ness at PrEP sammen med vellykket medisinering av hivpositive vil være svært effektive tiltak for å minske smittepresset, avstigmatisere hiv og bedre livskvaliteten for hele miljøet.

Les også

schedule03.12.2024

→ Har vi viljen til å eliminere hiv og aids?

Det lever rundt 40 millioner mennesker med hiv i verden, ifølge UNAIDS. Majoriteten av dem tar hivmedisiner – medisiner som både redder liv og som fjerner risikoen for at andre kan bli smittet med hiv. Men 9,3 millioner har ikke tilgang til disse medisinene. Dette til tross for at det har eksistert effektiv hivbehandling i snart 30 år. Og dermed dør mange fortsatt av andre smittsomme sykdommer som tuberkulose, helt unødvendig!

schedule02.12.2024

→ Plussprisen 2024 går til Mathew

Under markeringen av verdens aidsdag søndag 1. desember, ble Plussprisen delt ut for første gang siden 2021. Årets pris går til Mathew for hans engasjement og utrettelige innsats for mennesker som lever med hiv, samt for å redusere stigma og øke kunnskap i samfunnet.