Testosteron

Norske helsesøstre "tar pulsen" på norske ungdommers forhold til kropp, seksualitet, ansvar og modenhet. Det kan derfor lønne seg å lytte til det helsesøstrene sier om å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner blant ungdom.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Av Olav André Manum (tekst og foto)

labelEmner:

Helsesøster Mildrid Stien i Asker kommune utenfor Oslo mener seksualundervisningen i norske skoler er for dårlig. Noe av undervisningen burde begynne tidlig på barneskoletrinnet, tilpasset alder og modenhet, og gjentas årlig mener hun, slik at det blir som en rød tråd gjennom hele grunnskolen.

I tillegg mener hun at den norske skolen er feminisert. Guttene faller utenfor, er senere modne, mangler rollemodeller og famler i forhold til identitet, selvfølelse og ansvarsfølelse. 

– Generelt kan vi si at det er et stort sprik i forhold til læreplanenes målsettinger for skoleelever og det de fleste av dem faktisk kan etter å ha gjort ferdig tiende klasse, sier Stien. – Etter endt undervisning er det lite som sitter igjen av faktakunnskap om hiv, forebygging og kondombruk, for bare å ta disse temaene.

Store forskjellerHun mener at mye av problemet skyldes at det er store forskjeller på ungdom på disse alderstrinnene. Noen er tidlig modne og mer voksne, mens andre på samme alder har det stikk motsatt. Det betyr at motivasjonen og mottakeligheten for kunnskap på feltet seksualitet, identitet og psykisk helse varierer mye fra elev til elev. Av den grunn nytter det ikke å ha undervisning bare ett år. Mediene står for den største informasjonsstrømmen til barn og unge om temaet seksualitet, og det kan være et problem i seg selv. – Da begynner man på en måte i feil ende. Da er det vanskelig å spørre dersom det er noe man ikke vet. – For spør man, da er man dum, og det vil ingen være.

Store forskjeller

– Vi burde heller starte så tidlig som i fjerde klasse og tilpasse undervisningene om disse temaene hvert eneste år resten av skoletiden, sier hun. – Dessuten må vi ikke undervurdere foreldrenes betydning. For det første er det god politikk å ha dem med på laget. For det andre er de en viktig ressurs i dette arbeidet som på lengre sikt vil ha betydning i forhold til å forebygge uønskete svangerskap og seksuelt overførbare sykdommer, ikke minst hiv.

Krevende- Det å være trygg på seg selv, er alfa og omega for å forebygge både uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner som hiv, fortsetter helsesøster Stien, og denne tryggheten kan blant annet hjelpeapparatet som Helsesøstrene representerer være med på å bygge opp i samarbeid med skole og foreldre. Men vi ser også at jentene er langt flinkere enn guttene til å bruke hjelpeapparatet. For å nå flere gutter tror Stien det er helt avgjørende å sette iverk egne tiltak tilpasset guttene.

Krevende

Asker kommune startet derfor en egen helsestasjon bare for gutter allerede i 2000. – Det har medført en økning i gutter som bruker tilbudet fra 8 til 21 prosent, opplyser Stien. Hun mener dette er en lovende utvikling fordi det gir guttene en god arena for å skape trygghet, selvrespekt og refleksjon rundt seksuelle spørsmål, som er forutsetninger for å beskytte seg selv og andre. – Vi har sett at mye av opplysningstilbudet og hjelpeapparatet guttene møter fungerer mest på kvinnenes og jentenes premisser. Kvinnefrigjøringen har redusert mennenes dominans i samfunnet. Guttenes usikkerhet er derfor blitt større. Å bygge opp en maskulin identitet som handler om trygghet og ansvar er derfor en viktig forutsetning og et viktig redskap også i det hivforebyggende arbeidet, mener Stien.

Asker kommune startet derfor en egen helsestasjon bare for gutter allerede i 2000.

Av samme grunn har hun hovedansvar for å organiserer årlige store konferanser for gutter i 10. klasse. – Det fungerer utrolig bra, sier hun, du merker at testosteronet ligger til oppunder taket, at guttene slapper av, kjenner seg igjen i problemene og opplever at de ikke er alene om dem. Da blir de også lettere å ta tak i og bearbeide.

Les også:

Stoler på partneren

Les også

schedule18.01.2023

→ Kaldt gufs fra fortiden

Dagen før vi markerer at det er 40 år siden den første aidsdiagnosen ble stilt i Norge, fikk vi igjen smake på fortidens irrasjonelle frykt og sensasjonslyst rundt hiv. HivNorge ble i går gjort oppmerksom på feilaktige rykter som florerer i sosiale medier, om at tre kvinner angivelig var smittet med hiv gjennom sprøytestikk på et utested i Oslo.

schedule18.01.2023

→ Da aids kom til Norge

40 år har gått siden den første personen fikk diagnosen aids i Norge. Da fantes det ingen behandling for hiv, og samfunnet var sterkt preget av mangel på kunnskap, smittefrykt, og sensasjonsjournalistikk i pressen.