Sædvask er godkjent som behandlingsform

Par der mannen er hivpositiv og som ønsker seg barn, kan nå få hjelp gjennom sædvask. Metoden sørger for fjerne risikoen for at partneren blir smittet og unngår også muligheten for at barnet blir smittet gjennom mor.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Olav André Manum

labelEmner:

Norge har tidligere ikke hatt dette behandlingstilbudet til såkalt diskordante par der mannen er hivpositiv. Metoden er imidlertid nå godkjent av Bioteknologirådet, Helsedirektoratet har gitt sin tilslutning og tidligere denne uka har også de regionale helseforetakene godkjent ordningen. Det vil si at tilbudet gjelder for par som tilfredsstiller biotekonloglovens krav. De må altså leve i ekteskap eller ekteskapslignende forhold.

Sædvask vil også kunne hjelpe andre menn med kroniske, seksuelt overførbare sykdommer som for eksempel hepatitt B og hepatitt C.

Spørsmålet er bare hvor og når ordningen blir gjort gjeldende slik at de som ønsker det kan benytte seg av tilbudet.

Dagens Medisin

Til HivNorge sier Fedorcsak at hivpositive menn som ønsker å bli fedre må utvise litt tålmodighet en stund til. — Vi kan ikke si noe entydig om når dette vedtaket kan implementeres, sier han. — Det vil ta minst et år før tilbudet er på plass. Vi må for eksempel bygge et laboratorium for sædvask og selv om vi har planene klare, trenger vi litt tid, sier han videre. Fedrocsak understreker også at det må settes av midler i budsjettene til slik behandling.

Enhetslederen anbefaler par som ønsker å benytte seg av muligheten til å ta kontakt med sine respektive helseforetak for videre henvisning, men understreker at mulighetene for henvisning til utlandet, for eksempel København, heller ikke er avklart ennå.

Metoden går rett og slett ut på å fjerne viruspartikler fra mannens sæd og blir regnet som meget sikker. Rigshospitalet i København har hatt et slikt tilbud i flere tiår.

Bioteknologirådet legger i sitt brev til Helsedirektoratet vekt på at tilbudet er viktig fordi naturmetoden kan medføre straffeansvar for mannen i henhold til straffelovens paragraf 155. Myndighetene har ikke avklart om en hivpositiv på vellykket behandling er så lite smitteførende at ubeskyttet samleie med en informert partner rammes av straffebudet for å smitte en partner med hiv eller utsette ham eller hun for smittefare. 

HivNorge har gjennom en årrekke satt dette spørsmålet på dagsordenen og er glad for at det nærmer seg en avklaring også med hensyn til de praktiske detaljene.

Les også

schedule18.01.2023

→ Kaldt gufs fra fortiden

Dagen før vi markerer at det er 40 år siden den første aidsdiagnosen ble stilt i Norge, fikk vi igjen smake på fortidens irrasjonelle frykt og sensasjonslyst rundt hiv. HivNorge ble i går gjort oppmerksom på feilaktige rykter som florerer i sosiale medier, om at tre kvinner angivelig var smittet med hiv gjennom sprøytestikk på et utested i Oslo.

schedule18.01.2023

→ Da aids kom til Norge

40 år har gått siden den første personen fikk diagnosen aids i Norge. Da fantes det ingen behandling for hiv, og samfunnet var sterkt preget av mangel på kunnskap, smittefrykt, og sensasjonsjournalistikk i pressen.