Hittil i år har vi nå fått meldt 120 nye tilfeller, men i løpet av sommeren er det diagnostisert en rekke nye hivtilfeller som legene ikke har rukket å melde, slik at det reelle tallet så langt i 2009 er mellom 170 og 180. – Dessuten er høsten ”høysesong” for testing, slik at vi nok kommer opp i de samme høye tallene som i fjor, sier seniorrådgiver Øyvind Nilsen i Folkehelsa. Han legger til at trenden med høye tall i innvandrergruppa og blant menn som har sex med menn fortsetter. Han frykter at 2009 kan bli nok et rekordår.

– Den nye strategiplanen ser det å få ned mørketallene som en viktig målsetting. Hvordan ser situasjonen ut med hensyn til mørketall her til lands og hva er utfordringene for å få det ned?

Det er ikke sannsynlig at det er høye mørketall i Norge. De fleste – 90 prosent – homser som har vært i risikosituasjoner tester seg jevnlig. I tillegg testes 65.000 gravide og 100.000 blodgivere årlig. Dessuten foretas det 130.000 kliniske hivtester årlig av personer som ønsker å teste seg på grunn av risikoadferd. Det vi si at vi tester rundt 300.000 mennesker for hiv årlig i Norge. Testnivået har holdt seg høyt helt siden 1987. Vi anslår mørketallene i Norge til å være rundt 10-15 prosent av det totale antallet hivpositive i Norge, altså rundt 400. Dette er ikke dramatisk høyt.

Vi har rimelig god oversikt over forekomsten av hiv i homomiljøer og blant stoffbrukere. Det er utviklingen i heteromiljøer som kan gi rom for bekymring. Denne gruppen har liten risikoforståelse og testaktiviteten blant heteroseksuelle er derfor lavere. Vår største bekymring gjelder gruppen av innvandrere. Vi har omtrent 1.000 mennesker som lever med hiv i Norge i denne gruppen og vi har liten innsikt når det gjelder hivtestaktivitet og hivutvikling blant innvandrergrupper etter at de har vært en stund i Norge. Vi vet at det er liten åpenhet og frykt for stigmatisering av hivpositive i innvandrermiljøer, samtidig som vi vet at kondombruken er lav. Vi ser nå tegn til økende hivsmitte internt i innvandrermiljøer i Norge.