For kort tid tilbake trådte klinikken i baret. En pasient fikk et behandlings-tilbud som ble opplevd som sterkt diskriminerende og pasienten ble rasende. Det ble nærmest en offentlig konflikt, men Volvat ønsket ikke å gi slipp på pasienten. Klinikken tok initiativ for å vinne pasienten tilbake. De ønsket at vedkommende skulle føle seg trygg og ivaretatt som menneske og pasient. Samtidig satte klinikken kunn-skap om hiv og hivpositive på dagsordenen blant sine medarbeidere. Hensikten var å unngå at fremtidige hivpositive pasienter skal føle seg diskriminert og utsatt for alvorlig forskjellsbehandling. Ressurser for å bekjempe frykten for hivsmitte i egne rekker gjennom oppdatert kunnskap ble satt inn.

– I utgangspunktet forsøker vi å behandle alle pasienter likt, og vi har smitteverntiltak og rutiner for å gjennomføre disse som gjelder for alle pasienter. Men da vedkommende pasient opplyste om hivpositiv status, glapp det, forklarer operativ leder for kirurgiske disipliner Inger Louise Paulsen. Pasienten skulle få operasjonstime sist på dagen og ville bli belastet med en ekstra kostnad for smitte-vask.

Paulsen unnskylder klinikken med at mennesker frykter det ukjente og det vi ellers ikke vet noe om. Da det er få som lever med hiv her i landet, er det også få i helsevesenet som møter åpne hivpositive.  – Livet med hiv er blitt så bra at hivpositive er usynlige. Paradoksalt nok fører det til uvitenhet og diskriminerende situasjoner, slår hun fast. – Det gjorde det altså i vårt tilfelle.

Pasienten reagerte og konflikten eskalerte. Paulsen ville ivareta både egne med-arbeidere og skape trygghet hos dem, samtidig med å skape nok trygghet til at pasienten følte seg godt ivaretatt, både som medmenneske og pasient. – Pasienten hadde opplevd diskriminering innenfor helsevesenet tidligere og var lei, frustrert og redd. Samtidig har jo medarbeiderne her krav på oppfølging og trygghet. Vi må se alle menneskene bak konflikten om vi skal få et positivt resultat.

Svaret for Paulsen var å hente inn ny kunnskap for å få bekreftet påstandene om smittefrihet som pasienten hadde kommet med. Ny kunnskap skulle skape trygghet hos hennes medarbeidere. Og hun gjorde selv sitt for å lese seg opp på hvordan det er å leve med diagnosen.

– Da pasienten opplyste om hivpositiv status, glapp det, forklarer operativ leder for kirurgiske disipliner Inger Louise Paulsen.

Kunnskapshevingen begynte med diskusjoner. Klinikken fikk satt ny medisinsk kunnskap om hiv på dagsordenen. De ansatte og lederne erkjente at om de skulle få bukt med egne fordommer og egen redsel, måtte de skaffe seg ny kunnskap og holde seg oppdatert. Derfor søkte man eksperthjelp. Denne kom fra kilder medarbeidere ved Volvat var kjent med, hadde erfaring med og ikke minst hadde tillit til. Dette handlet blant annet om infeksjonsavdelingen på Ullevål, smittevernlegen i Fredrikstad, hygienesykepleier hos Volvat og operasjonsykepleiere som hadde bred erfaring med smittevern. I tillegg søker ledelsen og medarbeiderne å ha hiv på dagsordenen med jevne mellomrom, gjennom faglige diskusjoner og personalmøter. Klinikken tok seg tid til skolering. – Det fungerte og fungerer fortsatt, slår Paulsen fast.

– Overfor pasienten som satte i gang denne prosessen, var det mitt uttalte mål å få vedkommende til å føle seg trygg nok til å komme tilbake og på å bli ivaretatt på lik linje med andre pasienter.

Det gikk med en del runder og samtaler. Pasienten aksepterte Paulsen forslag om videre behandling. Selve operasjonen ble lagt midt på dagen som nummer tre av fem operasjoner, og pasienten ble lagt på vanlig postoperativ sammen med andre. Smitteverntiltakene ble gjennomført med middelet «Life Clean» som klinikken også bruker i forbindelse med tiltak for andre pasienter.

– Pasienten ble frisk og uttalte senere at til tross for en vanskelig start ble møtet med Volvat alt i alt en god opplevelse. Paulsen er svært glad for at saken løste seg til det beste for alle parter.

Paulsen erkjenner imidlertid at helsevesenets kunnskap på dette området må oppdateres om man skal få bukt med problemet og oppfordrer de ulike sykehusene, i samarbeid med helsemyndighetene, til selv å ta tak og sette saken på dagsordenen. Bare da kan man få redusert problemet i stor skala.

– Men det er viktig og riktig for oss og andre å ha en pasientorganisasjon som HivNorge med på laget, slik at sykehuspersonalet kan få møte mennesker som lever med hiv i trygge og ikke minst opplysende sammenhenger.