Oslo har blitt en Fast Track City

Mandag denne uken signerte Oslo kommune avtalen om å bli en Fast Track City (FTC), det vil si en av byene i verden som forplikter seg til å nå UNAIDS sitt mål for å overvinne hivepidemien innen 2030. Helsebyråd Robert Steen innledet seremonien med å snakke litt om bakgrunnen til at Oslo ønsker å bli en del av dette arbeidet.

scheduleOppdatert: 22.06.2022

createForfatter: Caroline Pisani

labelEmner:

Steen går innledningsvis tilbake til sin egen ungdom. Det er nå 40 år siden hiv kom til Norge, Steen beskriver den frykten som fulgte en sykdom der helsevesenet stod uten midler for å hjelpe. – Vi ble redde, og glemte å være rause forteller han. Frykten ble forsterket ytterligere av at hiv smittet seksuelt og enkeltgrupper ble trukket frem og påført synd og skam. Halvparten av de som lever med hiv bor i Oslo, og det er her flest nye diagnoser stilles. – Det er derfor naturlig for Oslo kommune å bli en del av Fast Track City-initiativet, vi forplikter oss til å stoppe utviklingen, sier Steen. Gjennom å signere denne avtalen anerkjenner Oslo at vi trenger en helhetlig tilnærming for å komme i mål. Videre ønsker Steen at Oslo kan gå foran og inspirere andre. Vi har allerede god tilgang på hivtesting, tidlig behandlingsstart og tilgang på PrEP.  
– En pille tar ikke bort stigma. Det er ikke nok å tilby god behandling dersom omstendighetene rundt diagnosen gir en dårlig livskvalitet. Diagnosen er fortsatt tabubelagt for enkelte grupper og det er viktig å opprettholde lavterskeltilbud der den enkelte møtes med kunnskap. Kommunen har også en vei å gå når det kommer til å skolere egne ansatte, særlig innen helsevesenet. Våre tjenester skal være kunnskapsbaserte, fordomsfrie og inkluderend, understreker helsebyråden.  

Tanja Dittfeld, regional direktør for Fast Track Cities i Europa, innleder med å gratulere Oslo by for å ha sluttet seg til initiativet. Det er over 400 FTC-byer og Dittfeld ser frem til at det videre arbeidet i Oslo kan bli en inspirasjon for andre byer som ikke ennå har kommet like langt i å oppfylle UNAIDS’ 95-mål. Dittfeld påpeker også at FTC handler om å stå sammen, slik kan vi også nå særlig sårbare grupper som fortsatt er i risikogrupper for å få hiv, eller som har andre utfordringer knyttet til sin hivstatus gjennom stigma og diskriminasjon. Dittfeld minner også om de erfaringene vi sitter igjen med etter covid-19, globale utfordringer løses på lokalt plan. 

Forteller og tidligere leder i Pluss, Jarl Wåge forteller fra de tidlige årene etter at hiv kom til Norge. Foto: Arne Walderhaug

Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge oppfordrer Oslo kommune til å utarbeide en statusrapport på feltet som kan danne grunnlaget for hvilke mål og virkemidler som er effektive i det videre arbeidet frem mot 2030. Kolstad påpeker også at stigma og selvstigma representerer store barrierer for mange av de av oss som lever med hiv, dette er en direkte årsak for redusert livskvalitet hos mange. Vi har behov for nye verktøy som motvirker det stigma mennesker som lever med hiv utsettes for. 

Maryan Said, sosialkonsulent hos Aksept, påpeker viktigheten av brukermedvirkning og tillit. – Å undertrykke hivviruset i kroppen betyr ikke å eliminere alle de andre utfordringene som følger av å leve med hiv – som egentlig er en stigmatisert og krevende kronisk tilstand. Dette vil si personer med hiv lever lenger, men lever ikke nødvendigvis godt, sier Sayd. Det tar tid å bygge tillit. Personer som kanskje i utgangspunktet har lite tillit til helsevesenet, som på grunn av sammensatt stigma vil holde sin diagnose privat, har behov for å bli møtt med forståelse. Likepersonsarbeid og brukermedvirkning er nyttige verktøy for å bygge opp tillit.  

Kenny Andreassen, prosjektleder og sykepleier hos Helseutvalget beskriver hvordan deres tilbud bygger på et godt omdømme. For å nå dem som ikke oppsøker andre tilbud har tilgangen på å være anonym vært en nøkkel. – Terskelen for å oppsøke helsehjelp kan være helt enorm, i de tilfellene det har vært behov for det har vi klart å holde personopplysninger hele veien fra test til behandling, forteller Andreassen. 

Grafikk: Kristin Holland

Les også

schedule12.08.2022

→ Høringssvar – forslag om klassifisering av apekopper som allmennfarlig smittsom sykdom i henhold til smittevernloven

Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om å endre forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer slik at apekopper klassifiseres som «allmennfarlig smittsom sykdom». Les HivNorges høringsinspill i sin helhet her.

schedule11.08.2022

→ Vil kun vaksinere nærkontakter mot apekopper

Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet har nå besluttet Norges strategi for vaksinering mot apekopper. De vil fortløpende starte vaksinering av husstandsmedlemmer og seksualkontakter til personer med bekreftet apekoppsmitte.