Derfor er det viktig at de store internasjonale organisasjonene som Unaids engasjerer seg i rettighetsarbeidet og bidrar til å skaffe interesseorganisasjonene redskaper de kan bruke i kampen mot diskriminering, stigmatisering og kriminalisering.

Dette sier Rhon Reynolds, som blant sine mange roller også sitter som styrerepresentant for sivilsamfunnets organisasjoner i Unaids. – FNs program for bekjempelse av hiv og aids. Reynolds bruker også en del av sin tid på å jobbe for andre organisasjoner, blant annet som talsmann for IAVI – Det internasjonale initiativet for en aidsvaksine. Det er imidlertid som styrerepresentant i Unaids han uttaler seg til oss.

Reynolds beskriver en tung og krevende, men likevel nødvendig prosess mot å få Unaids til å vedta retningslinjer for hvordan epidemibekjempelsen må inkludere menn som har sex med menn. Til tross for at det bare er medlemsstatene i Unaids som har stemmerett, mener Reynolds sivilsamfunnets deltagelse og innsats i denne prosessen har vært betydningsfull.

– Fordelen vi som sivilsamfunnets representanter har er at vi er knyttet til et bredt nettverk av organisasjoner. Det representerer store ressurser og bidrar til å bringe arbeidet fremover, mente Reynolds blant annet.

Han forteller at styremøtet i Unaids i desember 2009 ikke klarte å konkludere i forhold til å skape retningslinjer for hvordan menn som har sex med menn skal nås i det forebyggende arbeidet. Flere afrikanske land og en rekke land fra Midt Østen og Nord-Afrika torpederte mer eller mindre samtalene. Da saken kom opp igjen på styremøtet i juni år gikk samtalene igjen nesten i stå, denne gangen på grunn av Irans negative holdninger.

Da hadde imidlertid både de frivillige organisasjonene og Unaids forberedt seg og presenterte innspill og rapporter med en del harde fakta om de negative konsekvensene diskriminering har for forebygging og for universell tilgang på behandling.

– Vi unngikk begreper som menneskerettigheter, selv om debatten handlet om nødvendigheten av å endre de delene av et lovverk som diskriminerer, forklarer Reynolds, og vi unngikk å snakke om spesifikke grupper. Ingen snakket om homofile eller menn som har sex med menn, men alle visste hva det dreide seg om. Debatten kan sammenlignes med det å si ”hvit” på alle mulige måter uten noen gang å nevne selve ordet hvit, men på en måte som gjør at alle likevel vet nøyaktig hva vi snakker om.

Strategien førte frem og Irans forhandler gikk – etter konsultasjoner med sin regjering i Teheran – med på å etablere retningslinjer for hvordan menn som har sex med menn kan inkluderes i det forebyggende arbeidet, noe som blant annet burde munne ut i avkriminalisering av homoseksualitet.

– Sivilsamfunnet leverte viktige bidrag til at denne løsningen var mulig, mener Reyolds og konkluderer med at interesseorganisasjonene verden over nå har et redskap å bruke i sitt arbeid som ikke bare omfatter msm men også sexarbeidere og transepersoner.

– Derfor er det også viktig å styrke sivilsamfunnets organisasjoner om vi skal nå tusenårssmålene med universell tilgang på informasjon, forebygging og behandling, understreket Reynolds.

Med andre ord: Lar vi være å ta slike grep, lar vi være å kritisere stater som kriminaliserer, lar vi være å avskaffe lover som diskriminerer vil epidemien fortsette å vokse.

flere nyheter