Med en diagnose som våpen

Vi er nødt til å ta i bruk de våpnene og virkemidlene vi har. Hvis jeg går ut på gata som den jeg er, så risikerer jeg å bli arrestert. Derfor har jeg nå i tre år ledet en kampanje for tre transkvinner i Malaysia for å få myndighetene til å anerkjenne diagnosen Gender Identity Dysphoria, som er den diagnosen psykologer blant annet bruker for å beskrive mennesker med kjønnsidentitetstematikk.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Olav André Manum

labelEmner:

Dette sier Nisha Ayub til HivNorge. Hun er transkvinne og har i en årrekke kjempet for transpersoners menneskerettigheter i Malaysia. Hun har vært fengslet for sitt engasjement. Da var hun 21 år gammel og siden myndighetene i hjemlandet ikke anerkjente hennes identitet ble hun plassert i et fengsel for menn. Vi møter henne under den internasjonale aidskonferansen i Melbourne.

– I fengselet hadde jeg sex for første gang, sier hun med et sårt smil. – Det var ikke frivillig.

 – Jeg vet godt at mennesker med kjønnsidentitetstematikk internasjonalt kjemper for å avskaffe GID-diagnosen, fortsetter hun. – Men i Malaysia lever vi mer eller mindre under sharia-lovene, og vi kan både bli arrestert og jult opp om vi viser oss på gaten som den vi er. Vi lever i konstant frykt når vi beveger oss i offentligheten, sier hun.

Derfor mener hun det er bedre å få godtatt en diagnose slik at man kan være den man er overalt uten frykt. – Da først kan vi begynne i offentligheten og slåss for våre rettigheter på en helt annen måte og på et helt annet nivå, sier Ayub. – Hvis vi vinner denne saken kommer vi til å forandre levekårene for transkvinner i Malaysia.

Situasjonen i landet er nokså vanskelig, sier Ayub i det som må være konferansen største understatement. – Vi kan ikke snakke om menneskerettigheter. Det er vestlige verdier, og det vil vi ikke ha i shariastyrte Malaysia.

Hun gjør det likevel. Hun jobber som aktivist i en organisasjon som driver med myndiggjøring, kapasitetsbygging og utviklingblant transkvinner, og så har hun sin egen menneskerettighetskampanje. Ayub har ofte møter med departementer og regjeringsmedlemmer, og føler at hun får gjennomslag privat, men at det nesten er umulig å ta debatten ut i det offentlige rom.

Utfordringene transkvinnene og andre med kjønssidentitetstematikk møter i Malaysia står i kø: De har problemer med å benytte seg av helsetilbudene i landet, helsearbeiderne diskriminerer og latterliggjør dem. Hormonterapi finnes omtrent ikke. De møter en rekke problemer sosialt, for eksempel får de ingen forsikring, og det er nesten umulig for dem å få seg jobb. – Mer enn 50 prosent har ikke annen mulighet enn sexarbeid, noe som gjør dem svært sårbare for hivsmitte og politiforfølgelse, sier Ayub.

– Dessuten er de ofte heller ikke kvalifisert for arbeidslivet fordi det er umulig for dem å skaffe seg utdannelse, sier hun videre, familiene kaster dem ut og på skolen mobbes de nesten til døde.

– Regjeringen i landet er nødt til å sette i verk tiltak for å endre denne situasjonen, sier hun, men sharialovgivningen stanser dem.

Ayub er imidlertid glad for å være på den internasjonale aidskonferansen i Melbourne og er glad for at mennesker med kjønnsidentitetstematikk nå har sin egen sone i Global Village. Det er første gang. – Før ble vi automatisk klassifisert som sex-arbeidere, sier hun og ler litt oppgitt.

Hun blir glad for t-skjorten, men vil ikke ta den på seg. – Jeg er forfengelig, sier hun, og moren min vil bli veldig glad for den!

Les også

schedule26.07.2024

→ Hiv og stigma i helsevesenet

En europeisk undersøkelse viser at opp mot 69% av alle som møter mennesker med hiv gjennom sin profesjon, har manglende kunnskap om overføring og forebygging av hiv. Mer enn halvparten av respondentene rapporterte at de følte en grad av bekymring når de visste at pasienten levde med hiv, for eksempel ved blodprøvetaking eller sårstell.

schedule26.07.2024

→ Når helse ikke kan prioriteres 

Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.