Et av delmålene i FNs bærekraftsmål er å stanse hiv/aidsepidemien som en trussel mot folkehelsen innen 2030, men koronapandemien har satt verden tilbake når det gjelder å nå disse målene. I en av paneldebattene under FNs høynivåmøte pekte Alexey Mazus, fra det russiske helsedepartementet, på at pandemien globalt har ført til nedstenging av helseinstitusjoner, redusert tilgang på hivbehandling, omorganisering av helsepersonell og mangelfull tilgang på helsetjenester for mennesker som lever med hiv. — Å bekjempe hiv og covid-19 er ikke konkurrerende oppgaver, de utfyller hverandre og de må stimulere oss til å finne nye innfallsvinkler, sa Mazus. 

WHOs nestleder, Tedros Gabriosis, uttrykket dyp bekymring på vegne av WHO, for effekten covid-19 har hatt på hiv og aids-responsen. — Vi må alle fordoble vår innsats for å nå målet om å bekjempe aids innen 2030. 

Panelistene hadde mange innspill til hvordan vi kan lære av erfaringene slik at vi kan møte fremtidige pandemier på en bedre måte. 

Sivilt samfunns rolle 

Det er viktig å finne metoder for å opprettholde tilgangen på hivbehandling når andre kriser truer. Involvering av sivilt samfunn, organisasjoner og frivillige har vist seg avgjørende i arbeidet med håndteringen av hiv og korona. — For å få til løsninger og oppnå resultater er det viktig å samarbeide med personer som har en stemme i lokalmiljøene, eksempelvis religiøse ledere, sa Gracia Violetta Ross, fra det bolivianske nettverket for mennesker som lever med hiv. Helen Clark, tidligere statsminister i New Zealand understreket at — hivresponsen begynte å bli effektiv da sivilt samfunn ble involvert. 

Verdens helseorganisasjon opprettet et panel som skulle se på den globale responsen til covid-19, og Clark, var blant lederne av panelet. I sin rapport har de vært kritiske til håndteringen av pandemien, og har også kommet med strukturelle anbefalinger rundt håndtering av pandemier. — Vi må lære av hivresponsen. Ledere må holdes fokusert. WHO må styrkes og har også et veikart for land som kan brukes til å måle fremgang. Og ved håndteringen av en pandemi, trengs det politisk og økonomisk vilje, understreket Clark. 

— Samarbeid mellom privat og offentlig sektor må styrkes, det gjelder også for det internasjonale samarbeidet, oppsummerte Mazus. Men som Ross så riktig sa, vi kan ikke ha høynivåmøter hvor alle signerer, men ingen leverer. 

— Her i Norge har vi under koronapandemien sett hvordan vi oppnår svært gode resultater når sivilt samfunn og helseinstitusjoner samarbeider, sier HivNorges generalsekretær, Anne-Karin Kolstad. — Det tette og gode samarbeidet HivNorge har med infeksjonsmedisinere generelt, Oslo universitetssykehus Ullevål spesielt, Apotek 1 i Storgata i Oslo, og andre organisasjoner har gjort at vi på en god måte har sikret god ivaretakelse av mennesker som lever med hiv i Norge under pandemien. (Foto: Reidar Engesbak/Blikk)

Barrierer må identifiseres 

Mangelfull infrastruktur er mange steder en stor barriere for tilgang på behandling og helsetjenester. Dette må adresseres når tiltak skal utformes. Bruk av teknologi, som internett og mobiltelefoner, ble løftet frem som verktøy for mer effektivt å nå ut med tjenester til utsatte grupper. Samtidig, som Gracia Violetta Ross påpekte, så er det mange som lever i fattigdom som må prioritere mat foran mobiltelefon og internett. 

Ross og flere med henne understreket også at mange steder er fasiliteter heller ikke tilrettelagt for migranter. Språk og leseferdigheter er en barriere i møtet med håndteringen av pandemier. Det er viktig at informasjon formidles på et språk mottakeren forstår, slik at det ikke blir en medvirkende faktor til at noen ikke får tilgang på helsetjenester og behandling.  

Styrke systemer og bygge på etablerte systemer 

Erfaringene fra hivarbeidet i Sør-Afrika gjorde, ifølge Mmamoloko Kubayi-Ngubane, fungerende helseminister i Sør-Afrika, at de bedre kunne respondere på koronapandemien. 

—Det vanskelig å forutse kommende smittsomme sykdommer, men det som fungerer er å styrke helsesystemer, sa Mazus. Flere av paneldeltakerne argumenterte for at vi må ha systemer for å raskt kunne omorganisere helsepersonell og utstyr ved behov, samt bygge robuste helsesystemer der det mangler. 

— Vi har allerede etablerte systemer, slik som eksempelvis PePFar, og vi må bygge videre på disse systemene, oppfordret Gayle Smith, koordinator for Global COVID Response and Health Security ved US Department of State. — Og vi må jobbe sammen kollektivt internasjonalt, samt mobilisere organisasjoner, lokalsamfunn og lokale institusjoner. 

Forebygging blir avgjørende 

Politiske avgjørelser må basere seg på vitenskapelig kunnskap, og menneskerettigheter må ivaretas i arbeidet med håndtering av pandemier. Det forebyggende arbeidet blir en særdeles effektiv tilnærming når helsetjenestene overbelastes, da det vil avlaste byrden på helsesystemene. Panelistene argumenterte for at vaksinasjonsarbeid må styrkes, og sist, men ikke minst, for at hivvaksine nå må gis en prioritet.