Ingen rask løsning på tilbakeføring av PrEP til fastlegene

Maria Jahrnmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, avkrefter at PrEP er på vei tilbake på blå resept før regjeringsskiftet er på plass. Debatten på gårsdagens DM Arena Hiv tok blant annet for seg de utfordringene vi fortsatt står overfor for å sørge for god tilgjengelighet av PrEP.

scheduleOppdatert: 16.12.2022

createForfatter: Caroline Pisani

labelEmner:

Se debatten og les hele saken hos Dagens Medisin

I enkelte deler av landet er det fortsatt 6-12 måneders ventetid for å få en avtale om vurdering for PrEP. HivNorge, fastleger og infeksjonsmedisinere med andre støttespillere har lenge satt fokus på at vi må finne løsninger slik at vi kan få bukt med denne køen, som kan beskrives som en følgefeil da finansieringsansvaret for behandlingen ble flyttet fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten i 2018. 

– Hadde det vært enkelt å gjøre så hadde det ikke vært en politisk debatt knyttet til å gjøre det. Det er de tekniske utfordringene som er begrunnelsen for at man ikke har tilbakeført PrEP på blå resept, sier Bjerke under debatten. 

Usha Hartgill, overlege og seksjonsleder ved seksjon for venerologi og dermatologi, Olafiaklinikken (OUS), påpeker at det har vært en varig ressursmangel for å møte alle forespørsler siden overføringen av behandlingsansvaret. – I oppstartsfasen var etterspørselen mye høyere, og når overføringen skjedde tror jeg ikke alle var helt forberedt på det. Mange som hadde startet hos fastlegen måtte inn i spesialisthelsetjenesten, det forsinket prosessen for dem som allerede var på venteliste påpeker Hartgill. Olafiaklinikken får ti til 15 nye på ventelisten hver uke, og ventetiden har holdt seg på mellom 6 og 12 måneder siden oppstart. 

Jahrmann Bjerke holder fast ved at en tilbakeføring vil være teknisk krevende. – Det vi svarte i fjor gjelder ennå. Det vanskelige er at det er tekniske utfordringer med tilbakeføring uten større omlegging av elektroniske systemer. Teknisk utfordringer viser at det er nok mulig, men krever store ressurser, man må endre journalsystemene både hos det offentlige, apotekene og private aktører som da vil gå på bekostning av andre e-helse-prosjekter, for eksempel. Det er ikke politisk motvilje, men de tekniske utfordringene som gjør at det er vanskelig, sier hun på DM Arena.  

Jahrmann Bjerke holder også fast ved at medikamenter på H-resept gir et bedre forhandlingsrom for å holde prisene på PrEP nede. – Dette er på tvers av de erfaringene vi har gjort oss i HivNorge, svarer Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge. Utfordringene finnes nok, men det kan løses. Nå har vi en pågående evaluering av Nye metoder og hele dette systemet. Når alle politikere nå ønsker dette så har vi nå en gyllen anledning, jeg har troen på at man finner løsninger på dette. 

– Nå sitter vi mange pasientorganisasjoner og diskuterer hvordan vi skal spille inn til evalueringen av Nye metoder og jeg tror ikke vi er alene om slike utilsiktede løsninger som at et forebyggende legemidler havner på H-resept. Derfor må vi bane vei. 

Debatten adresserte også finansiering på hivmedisiner generelt. Se hele debatten hos Dagens Medisin.

Les også

schedule26.07.2024

→ Hiv og stigma i helsevesenet

En europeisk undersøkelse viser at opp mot 69% av alle som møter mennesker med hiv gjennom sin profesjon, har manglende kunnskap om overføring og forebygging av hiv. Mer enn halvparten av respondentene rapporterte at de følte en grad av bekymring når de visste at pasienten levde med hiv, for eksempel ved blodprøvetaking eller sårstell.

schedule26.07.2024

→ Når helse ikke kan prioriteres 

Sterke vitnesbyrd fra krigsherjede områder som Ukraina, Armenia, Palestina og Sudan viser at mange som lever under umenneskelige forhold må prioritere sikkerhet og trygghet, og at helse og medisiner ofte kommer i annen rekke.