Hvordan er hiv-situasjonen utenfor Norges grenser?   

UNAIDS har publisert 2022-rapporten og den gir oss et overblikk om hvordan vi ligger an for å ende aids som en folkehelsetrussel innen 2030. Til tross for store framskritt og en positiv utvikling i kampen mot hiv, er det fortsatt hele 1,5 millioner nye hivdiagnoser i 2021. UNAIDS understreker at det fortsatt er en vei å gå for å nå 95-målene.

scheduleOppdatert: 16.08.2023

createForfatter: Guro Sørensen

labelEmner:

Positiv utvikling, og gode resultater 

Dette er en oppsummering av resultatet og utfordringer definert i rapporten UNAIDS DATA 2022. Les rapporten i sin helhet her.  

Øst- og Sør-Afrika er regionene som har vært, og fortsatt er, hardest rammet av hiv. Regionene har 20,6 millioner mennesker som lever med hiv, dette tilsvarer 54 % av alle som lever med hiv globalt. Dette er også regionen som har hatt best utvikling i hivarbeidet. Siden 2010 har de registrert en reduksjon i nye hivdiagnoser på 44 %. Dette er bra, men ikke nok, enkelte land i regionen ser fortsatt økning i nye diagnoser. Dessverre registreres det også at enkelte grupper er mer utsatt for hiv. 63 % av de nydiagnoserte i 2021 var unge kvinner og jenter. Øst- og Sør-Afrika har oppnådd gode resultater i å sørge for at mennesker med hiv starter behandling og oppnår virus-supprimering, men det å sørge for at alle kjenner sin hivstatus er fortsatt en stor utfordring.  

Liknende utfordringer erfares i Vest- og Sentral-Afrika. Også her registreres det at det er unge kvinner og jenter har en høyere risiko for å få hiv. Denne gruppen har nå tre ganger høyere forekomst av hiv, sammenlignet med gutter på samme alder. Likevel er det høy-risiko grupper som menn som har sex med menn (msm), sex-arbeidere, transpersoner og deres sexpartnere som står for 74 % av de nye hivdiagnosene i 2021 i regionen. Selv om regionen har oppnådd gode resultater og ser en utvikling i riktig retning, er det behov for bedre helsevesen og sterkere politisk engasjement for å oppnå 2025-målene. Ikke minst må alle befolkningsgrupper må få samme tilgang på helsetjenester og målrettede tjenester må igangsettes. I 2021 hadde kun 35 % av barn med hiv tilgang til behandling, og det er nødvendig med økt økonomisk støtte om det afrikanske kontinentet skal oppnå FN-målene. 

I Asia og stillehavsregionen har de også oppnådd viktige framskritt, men har en vei å gå for å oppnå 95-95-95-målene. I 2021 var det kun 76 % av de som lever med hiv som kjenner sin diagnose, og av disse var kun 86 % på behandling med 91 % av dem på vellykket behandling. Av de største utfordringene regionen møter i kampen mot hiv, står stigma og diskriminering høyt. Dårlig involvering av, og holdninger mot msm fører også til at utviklingen ikke er like god som ønsket. I Filippinene har f.eks. hivforekomsten blant msm økt fem ganger siden 2010. For å oppnå bedre resultat, og nå ut til høy-risiko grupper, er økt finansiering helt avgjørende.  

Regionene som er nærmest i å oppnå UNAIDS målene er Sentral-Europa og Nord-Amerika. Med 2,3 millioner mennesker som lever med hiv, er 91 % kjent med sin diagnose. 93 % av de som kjenner sin diagnose er på behandling, og 89 % har supprimerte virustall. Det har vært en reduksjon i nye diagnoser med 16 % siden 2010. Til tross god progresjon i hivarbeidet i denne regionen, så er det fortsatt enkelte grupper, spesielt migranter, som er høyere utsatt for- og berørt av hiv, og de har ofte ikke samme tilgang til helsetjenester. I 2022 så vi en økning i registrerte hivdiagnoser i Norge, noen som har sammenheng med økt antall mennesker som flyttet til landet med en kjent hivdiagnose. Kun 22 personer ble smittet med hiv i Norge i fjor, og vi kan si at vi har kontroll på hivsituasjonen. 

En økning i nye diagnoser, spesielt blant utsatte grupper 

Selv om det er tydelig at det fortsatt er mye som må gjøres for å avvikle hiv-epidemien, er det oppløftende og se en stort sett positiv utvikling. Regionen i Afrika som er hardest rammet av epidemien, har funnet og etablert gode strategier som bidrar til denne utviklingen. Dessverre registreres ikke en like positiv utvikling i regioner med lavere forekomst av hiv. Statistikken fra Latin-Amerika viser en heller uheldig utvikling hvor nye hivtilfeller har økt de siste årene. 2,2 millioner mennesker lever med hiv i regionen, hvorav 31 % ikke mottar hivbehandling. Tilgang til den hiv-forebyggende behandlingen PrEP er også svært begrenset. Latin-Amerika er regionen med høyest forekomst av hatkriminalitet mot LHBT+ i verden. Av alle nydiagnoserte mennesker i 2021, var 54 % av dem msm eller transkvinner. Stor forskjellsbehandling av sårbare og mer risiko-utsatte grupper, vil forhindre regionen fra å oppnå FN-målene. 

Lignende utfordringer erfares i Karibia. Det skal påpekes at de gjennom årene har fått god kontroll på hivepidemien, men også er her spesielt sårbare grupper høyere utsatt for hiv. Det er høy forekomst av stigma og diskriminering mot mennesker som lever med hiv, og ikke minst mot høy-risiko grupper. I 2021 var hivforekomsten blant transpersoner 27,7 %, sammenlignet med 1,2 % i den generelle voksne befolkning. 

I Midtøsten og Nord-Afrika har heller ikke kampen mot hiv gått i den riktige retningen. Her er dessverre tilfeller av nye hivdiagnoser stigende, med en økning av 33 % siden 2010. Også her er det høyrisiko grupper og deres sexpartnere, som representerer den største delen av mennesker med ny diagnose, hele 85 %. Og, når kun 67 % av alle som lever med hiv er kjent med sin diagnose, og kun 50 % mottar behandling, er det en lang vei å gå for å ende hiv innen 2030. Regionen har et relativt lavt antall mennesker med hiv, med 0,07 % forekomst blant den voksne generelle befolkning. Da er det skremmende at blant msm er forekomsten hele 6,7 %. Det er behov for økt finansiering av forebyggende-, testing og behandlingstjenester. 

Også i Øst-Europa og Sentral-Asia er hiv-epidemien økende, med 48 % økning i hivtilfeller siden 2010. Antall aids-relaterte dødsfall er også økende, noe som viser en motsatt trend fra andre regioner med mye høyere forekomster av hiv. I denne regionen er det uren sprøytebruk som er hovedårsaken til utviklingen av hivepidemien. I 2021 var 39 % av alle nydiagnoserte, mennesker med injiserende rusbruk. Høy forekomst av stigma og diskriminering er faktorer som påvirker bekjempelsen av hiv. Russlands invadering av Ukraina gjør kampen mot hiv enda mer utfordrende. 

Det er fortsatt håp om å ende aids 

Sett i et globale perspektiv er 85 % av alle mennesker som lever med hiv, kjent med sin diagnose.  88 % av dem mottar hivbehandling, og 92 % er på vellykket behandling. Dette viser at vi er på rett vei for å oppnå målene. Skal vi globalt oppnå de delte 95-95-95-målene, vil det være avgjørende med kollektivt samarbeid mellom landene og regionene, mellom mennesker som lever med hiv, det sivile samfunn og ikke minst politikere og de som sitter med makt over å styre økonomiske prioriteringer. Med 600 000 registrerte aids-relaterte dødsfall i bare 2021 og høyt antall barn som ikke har tilgang til behandling, er det fortsatt mennesker som er glemt i kampen mot hiv. Med helse som en prioritering, og lik behandling for alle, kan vi fortsatt oppnå 2030-målene. 

Les også

schedule12.06.2024

→ Forebyggende eller risikabelt?

Har du hørt om DoxyPEP? Syntes du økningen av seksuelt overførbare infeksjoner er bekymrende? I enkelte land og på digitale plattformer hører man at antibiotika som forebyggende behandling (DoxyPEP) er løsningen på økningen av seksuelt overførbare infeksjoner. Vil DoxyPEP faktisk være redningen eller vil det forverre antibiotikaresistens-situasjonen?

schedule06.06.2024

→ Faglig påfyll og erfaringsutveksling 

I mai arrangerte HivNorge, i samarbeid med infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, et seminar for ukrainere som lever med hiv. HivNorge erfarer at det stor verdi i å etablere samhold og legge til rette for gode samtaler i trygge omgivelser.