Han vil være leder av brukerrådet. Mæland presiserer at rådet vil være helt uavhengig av Kim Fangens pasientråd, men gir Fangen honnør for å ha tatt et initiativ slik at sykehuset fikk fart på arbeidet med å etablere et slikt råd.

– Vi kommer til å sende ut formelle invitasjoner til organisasjonene, blant dem HivNorge, i nærmeste fremtid. Vi ønsker å få en mest mulig representativ sammensetning av rådet, forsikrer Mæland. De hivpositive pasientene ved avdelingen teller mellom 1300 og 1400, og gruppen vokser, så representativiteten vil uansett bli en utfordring. Ikke minst fordi dette er en veldig sammensatt pasientgruppe.

Mæland slår fast at myndighetene pålegger sykehuset å etablere brukerråd for å gi pasientene innflytelse over sykehusets tilbud til dem. Overlegen ved poliklinikken er derfor glad for at det nå endelig blir fortgang i dette arbeidet fra sykehusets side. Mæland tenker seg at rådet vil ha mellom fem og ti medlemmer, litt avhengig av interessen. Overlegen slår også fast at både individuelle brukere, altså personer som ikke nomineres gjennom organisasjonene, og pårørende kan være representert dersom de ønsker det.

Økt demokratiBakgrunnen for at helsemyndighetene tar tak i dette handler blant annet om å gjøre helsevesenet mer demokratisk og gi brukerne eller pasientene større makt over eget liv og egen kropp. Det skal være sterkere fokus på brukernes behov når det fremtidige helsevesenet meisles ut. Brukernes kompetanse vil være et viktig korrektiv og supplement til sykehusenes og helsevesenets faglige kompetanse, mener Mæland.

Økt demokrati

– Vi kan ikke avvise enkeltpersoner eller pårørende om de melder sin interesse, sier han. – Men vi er svært oppsatt på å skape et representativt brukerråd.

– For oss vil det også være viktig at vi får med flere av de mer usynlige pasientgruppene, for eksempel hivpositive afrikanske kvinner, slik at de også sikres en viss innflytelse på arbeidet, sier Mæland.

LegitimitetBrukerrådet skal ikke ha vedtaksrett. Det skal ikke erstatte pasientorganisasjonenes arbeid, presiserer Mæland. Han mener likevel drøftingene i rådet og det at brukernes krav blir hørt vil gi legitimitet til nødvendige endringsprosesser.

Legitimitet

Slik foregår brukermedvirkning

– Jeg tror avdelingen på Ullevål vil bli bedre om vi har et formalisert forum hvor vi kan diskutere, lytte til brukernes erfaringer og på den måten få konkrete innspill til hvordan vi kan forbedre oss og behandlingen, fortsetter Mæland. – Det hjelper å snakke sammen! Og det er meningen at brukerrådet skal få reell innflytelse og være med å påvirke utviklingen av tilbudene ved avdelingen. Det er viktig at dette ikke blir oppfattet som et ”supperåd”.

Ingen begrensningerMæland slår også fast at brukerrådet ikke skal ha noen tematiske begrensninger i forhold til diskusjonene. Rådet skal definere seg selv og bør være åpent for diskusjoner om alt som handler om omsorg, drift av poliklinikk og avdeling samt behandling av denne store pasientgruppen ved Oslo Universitetssykehus.

Ingen begrensninger

Den fremtidige lederen ser altså for seg ett formelt møte før sommeren og så minst to nye møter i løpet av høsten.

Brukermedvirkning i styringsdokumenter

Hvilke hivpositive som skal møte er naturligvis ikke klart ennå, men Mæland regner med at foruten ham selv vil Bente Teigemo og sykepleier Astrid Rudi møte som avdelingens og sykehusets representanter.

Les også:

Brukermedvirkning gir trygghet