Årsrapporten over seksuelt overførbare infeksjoner er klar

Folkehelseinstituttet lanserte i dag sin årlige rapport om overvåkning over seksuelt overførbare sykdommer i Norge. Dette inkluderer en oversikt over hivsituasjonen i Norge i 2022. Effektive tiltak som tidlig diagnostikk, vellykket hivbehandling og den hivforebyggende behandlingen PrEP, har resultert i et lavt antall personer som er smittet i Norge, med en nedgang på 80% de siste ti årene.

scheduleOppdatert: 15.03.2023

createForfatter: Bente Bendiksen

labelEmner:

Det ble meldt inn 245 nye hivdiagnoser i 2022 og Folkehelseinstituttet (FHI) anslår nå at rundt 4800 personer lever med hiv i Norge. Antallet meldte tilfeller blant kvinner bosatt i Norge og personer som er blitt smittet via sprøyter, er stabilt lavt.

Det har de siste ti årene vært en jevn nedgang i nye hivtilfeller i Norge. I 2022 var kun 22 av de 245 innmeldte hivtilfellene antatt smittet i Norge. FHI påpeker i sin rapport at grundig smitteoppsporing rundt personer som er smittet i Norge, er mer avgjørende enn noen gang, for å komme videre i det hivforebyggende arbeidet innenlands. De mener at koronasporingsarbeidet har gitt helsetjenesten nyttige erfaringer som også kan anvendes i smitteoppsporingen ved hiv og andre alvorlige seksuelt overførbare infeksjoner.

– Denne rapporten bekrefter det vi allerede har sett de siste årene, at vi har kontroll på hivepidemien i Norge, sier HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad. – Vi har relativt god oversikt over de som kan være i risiko, og vi ser at den hivforebyggende behandlingen PrEP har hatt den virkningen som vi trodde.

– Verdien av PrEP har i tillegg hatt betydning utover det hivforebyggende, særlig for mange i menn som har sex med menn (msm)-miljøet som i 40 år har hatt hiv i nære relasjoner, sier Kolstad. – Vellykket behandling av hiv, har vært den store milepælen i det hivforebyggende arbeidet. Samtidig har stigmaet og smittefrykten som flere msm som lever med hiv har erfart, blitt ytterligere redusert ved innføringen av PrEP.

Smittet i utlandet

Alle som får en hivdiagnose i Norge meldes inn i den norske statistikken. Det gjelder også for personer som migrerer til Norge og har en kjent hivdiagnose i forkant. Statistikken i 2022 gjenspeiler flyktningsituasjonen, både fra Ukraina og andre land, med en økning i antallet nye tilfeller sammenlignet med foregående år.

FHI anslår at det levde rundt 250 000 personer med hiv i Ukraina før krigen, og mange har nå flyktet til andre land. FHI fremhever at i tråd med anbefalingene for helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere/flyktninger, bør ukrainske flyktninger tilbys undersøkelse for hiv.  Blant de 97 flyktningene fra Ukraina som fikk påvist hiv i Norge i 2022, hadde 80% en kjent hivdiagnose da de kom og var allerede på god hivbehandling. Også blant de øvrige 95 migrantene som ble smittet før ankomst til Norge i 2022, var andelen med kjent hivdiagnose høy, på 73%. Siden vellykket behandling forhindrer smitteoverføring, slår FHI fast at dette ikke utgjør noen smittevernmessige utfordringer i Norge.

Vellykket behandling innebærer både god helse for den enkelte av oss som lever med hiv og medfører også at det ikke er noen risiko for at andre kan bli smittet. HivNorge har vært aktive i arbeidet med å sikre at flyktninger som lever med hiv får tilgang på hivbehandling.

Også blant personer som er bosatt i Norge, er de fleste som har fått hivdiagnose i 2022, blitt smittet i utlandet. Blant de 59 menn som har sex med menn, var 81% blitt smittet i utlandet. Tallet inkluderer både personer smittet før ankomst, hvor majoriteten var på hivbehandling ved ankomst, og msm med migrantbakgrunn og norskfødte msm. Antallet som har blitt smittet i Oslo er redusert med over 80% de siste 10 årene. For menn som er smittet heteroseksuelt, ser vi en likhet som tidligere år at de fleste er smittet på reise i Sørøst-Asia.

Viktig å kartlegge aids

For første gang på lenge, presenterer FHI i årets rapport en tabell over antallet meldte aidstilfeller i Norge. Etter den moderne og effektive hivbehandlingens ankomst i andre halvdel av 90-tallet, sluttet mange infeksjonsmedisinere langt på vei å melde aidsdiagnosen, ifølge FHI. Å gi en aidsdiagnose som hivbehandlingen ville reversere, ble ansett å påføre pasientene unødvendig belastning.

FHI melder at de som nå utvikler aids i Norge, i hovedsak er personer som har gått lenge med ulike hivrelaterte symptomer, uten å ha blitt fanget opp av helsetjenesten og fått stilt en hivdiagnose. Blant personer som ble heteroseksuelt smittet mens bosatt i Norge, og meldt inn i 2021 og 2022, ble så mange som 31% diagnostisert først når de hadde utviklet aids. Bevissthet rundt hiv, risiko og hivtesting har vært stor blant menn som har sex med menn siden starten av hivepidemien. Bevisstheten og oppmerksomhet om at også heteroseksuelle kan bli smittet, har vært lavere. Dette har ført til at flere i denne gruppen ofte får en sen diagnose. I årene fremover vil derfor flere som har gått lenge med en ubehandlet hivdiagnose utvikle symptomer, og FHI oppfordrer til økt bevissthet på dette fra helsetjenesten og personer om kan ha vært i risiko. Aidsdiagnostiseringen har også fått stor betydning i arbeidet med å estimere antallet udiagnostiserte hivtilfeller. FHI mener det derfor er viktig fremover å prioritere bedre aidsovervåking.

Veien videre

Rapporten bygger på innmeldte tall fra meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS labdatabase og Nasjonalt referanselaboratorium for Neisseria gonnorrheoeae.  Årsrapporten inneholder også en oversikt over situasjonen for de andre seksuelt overførbare infeksjonene gonoré, syfilis, klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV). Tallene for 2022 viser en økning av alle infeksjonene, men særlig av gonoré.

Blant msm har forekomsten av gonoré og syfilis økt kraftig, ifølge FHI, som understreker viktigheten av informasjon om smitterisiko for andre seksuelt overførbare infeksjoner. FHI løfter frem kondombruk som det viktigste primærforebyggende tiltaket, fordi det også beskytter mot andre seksuelt overførbare infeksjoner i tillegg til hiv. Gonoré og syfilis er i seg selv potensielt alvorlige sykdommer som må forebygges. Spesielt er den økende antibiotikaresistensen en alvorlig trussel, påpeker FHI.

Økt bevissthet rundt smitterisiko, symptomer, kondombruk og tidlig diagnostisering, vurderes av FHI som de viktigste forebyggende tiltakene fremover, blant både msm og heteroseksuelle. PrEP bør vurderes for alle som er i risiko for å bli smittet med hiv, og FHI fremhever blant andre menn som har regelmessig ubeskyttet sex i høyendemiske områder for hiv, som for eksempel Thailand.

Personer med migrantbakgrunn utgjør sammen med msm hovedandelen av personer som lever med hiv i Norge, og testtilbud ovenfor disse målgruppene må bli prioritert. Det er en målsetting at alle migranter tilbys helseundersøkelse, inkludert hivtesting, innen tre måneder etter ankomst, og FHI fremhever at kvinner med migrantbakgrunn og msm med migrantbakgrunn er særlig utsatt.

Antallet msm med migrantbakgrunn og som lever med hiv, har vært økende de siste årene, og har vært en prioritert målgruppe for forebyggende arbeid. FHI understreker at msm med migrantbakgrunn fremover fortsatt må gis høy prioritet i det forebyggende arbeidet.

Les også

schedule28.02.2024

→ Hiv er ikke en forbrytelse 

I dag, 28. februar markerer vi at hiv ikke er en forbrytelse, på den globale HIV Is Not A Crime Awareness Day.

schedule26.02.2024

→ Er du ny i Norge og trenger hivmedisiner?

Alle som oppholder seg i Norge og lever med hiv, har rett til gratis hivbehandling. Denne får man hos leger på nærmeste sykehus med infeksjonsmedisinsk avdeling.