HivNorge er glade for alle som engasjerer seg og sier sin mening om anbudet som har vært på hivlegemidler. Fokus på tema og ulike synspunkter gjør at vi kan komme fram til en best mulig behandling og oppfølging for mennesker som lever med hiv.

Helge Ytterøy L’Orange, leder for Åpne Høyre, har i et debattinnlegg i Dagsavisen i dag belyst noen av utfordringene ved et anbud på, og flytting av finansiering for hivlegemidler gir mennesker som lever med hiv.

Det er likevel på noen punkter HivNorge mener han trekker noen slutninger det ikke er dekning for på konto.

HivNorges leder Leif-Ove Hansen har sittet i spesialistgruppen som brukerrepresentant for mennesker som lever med hiv. HivNorge stiller seg ikke bak listen over hivbehandlinger etter anbudet som kommer fra Sykehusinnkjøp og de regionale helseforetakene. Den svekker pasientenes muligheter for behandling, og går på tvers av Smittevernloven §6-1 der det fortsatt finnes en setning som sier at man ikke kan nekte behandling hvis det ikke er dekning for utgifter på vedtatte budsjetter. Kuttet i den økonomiske bevilgningen til hivlegemidler ble gjort i fjor på bakgrunn av forventet besparelse ved anbud i 2018. Anbudsmedisiner til redusert pris inntrådte fra 1.september i år, det vil i praksis si at man er noen 10-talls millioner i minus i forhold til kuttet som er gjort.
HivNorge kan ikke se at dette har, eller kommer til å frigi noen midler til øvrig behandling. Kan Ytterøy L’Orange vise til hvilke pasientgrupper som får dette til gode, hvor millionene «spart» på hivlegemidler blir av?

Så langt har bevilgninger gått til Sykehusinnkjøp og Legemiddelverket for å bygge opp kompetanse og stab for å gjøre anbud. I anbudet på hivlegemidler har billigst mulig medisiner veid tyngst. Samfunnsøkonomiske kostander, som den tiden en hivpositiv pasient i full jobb må ta seg fri for konsultasjoner og blodprøver ved et sykehus, er ikke med i dette regnestykket. Det er heller ikke kostander sykehuset vil måtte ha for ekstra oppfølging av pasienten. Til sist er det den hivpositive som skal leve med hiv resten av livet, og som i dag er på en vellykket behandling uten problemer, som nå utsettes for mulige bivirkninger av medisinbytter.

Bare så det er klart, hivlegemidler i Norge var billigst i Europa før anbud, og kopipreparater for hivbehandling faller i pris uavhengig av anbud. HivNorge oppfordrer heller til at vi nå begynner diskusjonen om hvorvidt hivlegemidler egner seg finansiert gjennom helseforetakene. Vi kan ikke se at hivlegemidler egner seg for anbud. En av grunnene er at legemiddelfirmaene ikke kommer til å kunne konkurrere med kopimedisiner, noe som i praksis vil si at hivpositive i Norge alltid vil få gamle medisiner. På sikt vil dette kunne bety at legemiddelfirmaene ikke lenger tilbyr sine medisiner på det norske markedet. Dette er allerede er i ferd med å skje. Beslutningsforum har allerede to ganger i høst sagt nei til å tilby nye hivbehandlinger til hivpositive som legemiddelfirma har ønsket at skal være tilgjengelige og leger har ønsket å forskrive.

PS: Det har aldri vært opplysningsplikt for hivpositive i henhold til straffeloven noen gang.

Les også debattinnlegget i Dagsavisen til leder i APs Homonettverk