camera_altFoto: Justin Sullivan/Getty Images
Legespalten: Ta medisiner med mat
Legespalten er en spalte hvor overlege Frank O. Pettersen svarer på medisinske hivrelaterte spørsmål, tidligere publisert i bladet Positiv. Her har vi samlet noen av spørsmålene.
Fra Positiv nr. 1-2018
Jeg leser på nettet at noen av hivmedisinene skal tas med mat mens andre skal tas på tom mage (empty stomach). Hvorfor skal noen tas med mat mens andre skal tas mens det rumler i magen? Og hva er egentlig en tom mage?
Det er riktig at noen medisiner bør tas med mat og andre uten eller på såkalt tom mage. Dette skyldes at noen medisiner lettere tas opp i tarmen om det samtidig er mat til stede. For medisinen Genvoyas del for eksempel, er det slik at et måltid som inneholder fett gjør opptaket av medisinen mer effektivt. Dette kan gjelde flere andre typer medisiner også.
Hva er en tom mage? Det er et godt spørsmål i grunn og greit å få avklart. For de fleste vil magesekken tømme seg ganske fort etter et måltid, men det avhenger av hvor mye du har spist og hvor fort akkurat din mage tømmer seg. Vi sier at om man kaster opp mer enn en halvtime etter du tok medisinen, kan du regne med at den har passert videre til tynntarmen slik at du ikke trenger å ta ny dose. Vi sier likevel at man er fastende, dvs, har tom mage først etter minst fire til seks timer.
– Frank O. Pettersen, ph. d., overlege ved infeksjonsavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Hvis du har et spørsmål til denne spalten kan det sendes til post(at)hivnorge.no, eller ta kontakt gjennom vårt kontaktskjema.
Les også
schedule23.03.2023
→ Nytt styre i HivNorge
Årsmøtet i HivNorge som ble avholdt 23. mars, valgte nytt styre og ny styreleder. Leif-Ove Hansen overlater stafettpinnen til Roger Dybedahl.
schedule15.03.2023
→ Årsrapporten over seksuelt overførbare infeksjoner er klar
Folkehelseinstituttet lanserte i dag sin årlige rapport om overvåkning over seksuelt overførbare sykdommer i Norge. Dette inkluderer en oversikt over hivsituasjonen i Norge i 2022. Effektive tiltak som tidlig diagnostikk, vellykket hivbehandling og den hivforebyggende behandlingen PrEP, har resultert i et lavt antall personer som er smittet i Norge, med en nedgang på 80% de siste ti årene.