Rettigheter og plikter etter smittevernloven
Den sentrale bestemmelsen om plikter for de som lever med hiv er smittevernlovens § 5-1.
Her finner man:
- Plikten til å la seg teste hvis man er «… den som har grunn til å anta …» at man kan være smittet med en allmennfarlig sykdom. For at en slik plikt skal foreligge, må man ha vært i en situasjon hvor fare for smitte foreligger.
- Plikten til å opplyse om hvor man tror smitten kan ha kommet fra og hvem man eventuelt har overført smitten til.
- Plikten til å motta personlig smittevernveiledning, for å hindre videre spredning av viruset blant annet hvilke forholdsregler som må tas. Denne delen av bestemmelsen må sees i sammenheng med den plikt legen har til å gi denne typen veiledning etter § 2-1.
Det er ikke sanksjoner i form av straff dersom pliktene ikke overholdes, det følger av smittevernlovens § 8 -1
Den sentrale bestemmelsen om rettigheter er smittevernloven § 6-1. Her finner man:
- Retten til informasjon og smittevernveiledning når man kjent med status. Legen skal gi opplysninger om hvor stor smitterisikoen for hiv er, hvordan viruset smitter og informere om lover og bestemmelser som er relevante for pasienten.
- Retten til vurdering og utredning
- Retten til behandling og annen nødvendig smittevernhjelp
En annen viktig bestemmelse er smittevernlovens § 6-2. Dette er bestemmelsen som gjør all behandling og alle medisiner til behandling av hiv gratis.
Les også
schedule31.01.2025
→ — Vi har verktøyene, det er pengene og politikken det står på
Norge skal delta på den 68. sesjonen av FNs narkotikakommisjon (CND) i Wien i mars, hvor temaene narkotikapolitikk og skadereduksjon står på agendaen. I forkant av dette inviterte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sivilt samfunn til dialogmøte. HivNorge deltok og understreket at politisk vilje, tilstrekkelig finansiering og samarbeid med sivil sektor om effektive skadereduksjonsprogrammer er nødvendig for å sikre sårbare grupper.
schedule31.01.2025
→ Vi vil gjerne høre fra deg
HivNorge har de siste to årene vært i dialog med Den Norske Kirke (DNK) gjennom preses, biskop Olav Fykse Tveit, og Kirkerådet. Bakgrunnen er en intern prosess i DNK om hvordan de møtte hiv- og aidsepidemien på 80- og 90-tallet. I den anledning har vi i HivNorge vært opptatt av at DNK skal vite hva de faktisk bør be om unnskyldning for.