Loven (§237) gjelder generelt og er ikke knyttet opp mot smittevernlovens begreper. Dette betyr at loven ikke omfatter hiv spesielt. Justisdepartementet er veldig klare på at loven gjelder overføring av smitte generelt og ikke er laget for å straffe overføring av seksuelt overførbare infeksjoner.

Det å utsette noen for risiko for smitte er omfattet av bestemmelsen, men bare der det er en reell fare for at smitte kan overføres. Departementet påpeker at de ikke ønsker at klart klanderverdig adferd skal være lovlig og straffefri. Ved smitte ved seksuell omgang presiseres det at smitte ofte kommer på grunn av «faktorer utenfor gjerningspersonens kontroll».

Loven skal ikke ramme den som gjør det som er mulig å forhindre smitte ved seksuell omgang. Departementets uttrykkelige uttalelse i proposisjon 120L om at medisinsk behandling fritar for straff, er et slikt grep, på linje med kondombruk. Dette betyr at mennesker med kjent hivstatus som enten er på vellykket behandling og uten påvisbart virus eller bruker kondom, ikke kan straffes. Dette er en oppfordring til å la seg teste og et klart signal om at mennesker som lever med hiv har et seksualliv som alle andre. For å si det enkelt: Test deg og begynn på behandling, eller bruk kondom.

Samtykkebestemmelsen er utvidet til å gjelde alle, uten krav til forutgående smittevernveiledning. Dette betyr at den som informerer en seksualpartner om sin hivstatus ikke kan straffes. Dette innebærer ikke plikt til å informere. Det betyr at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse når det er informert, og partneren likevel lar seg «utsette for smitterisiko». Et eksempel på at samtykke er innforstått, er når partneren bruker PrEP.

Skyldkravet er grov uaktsomhet slik at at normal seksuell omgang ikke kan straffes. Det er særlig smittefarlig adferd som skal kunne gi straff. Dette vil i praksis si der man unnlater å ta sine medisiner og har mye ubeskyttet sex eller har hatt en truende eller voldelig adferd.

I de senere årene har bruken av bestemmelsene i straffeloven om smitteoverføring vært brukt i forbindelse med andre seksuallovbrudd som voldtekt og sex med mindreårige. I et kjent tilfelle ble det frifinnelse fordi vedkommende var på behandling og ikke smitteførende. Det er gledelig at lovgiver nå kommer etter.

Kort oppsummert betyr den nye loven i forhold til hiv:
Vellykket behandling fritar for straff
Kondom fritar for straff
Oralsex fritar for straff
Samtykke fritar for straff
Kun når det er spesiell grunn til det skal straff brukes ved smitteoverføring fra sexarbeidere, mellom injiserende rusbrukere og fra mor til barn.

Ordlyden i paragrafen er som følger:

§ 237.Smitteoverføring
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overfører en smittsom sykdom som medfører betydelig skade på kropp eller helse for en annen person. På samme måte straffes den som utsetter en annen person for slik smittefare.

Første ledd kommer ikke til anvendelse ved smitte som overføres ved seksuell omgang når den som er blitt smittet eller utsatt for smittefare på forhånd har samtykket.

Første ledd kommer heller ikke til anvendelse når forsvarlige smitteverntiltak er iakttatt.

Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.