Trude Ringheim – journalist i Dagbladet og forfatter  av boka – har tidligere jobbet med hiv i ulike sammenhenger. Hun har sett hvordan hiv har utviklet seg fra sensasjon via et spørsmål det kunne herske åpenhet om til total stillhet. Med boka Elsk meg som jeg er har hun levert et viktig og velskrevet bidrag til å bryte denne stillheten.

Elsk meg som jeg er består først og fremst av en samling med sju intervjuer med hivpositive kvinner i ulike aldre. En av dem har også med seg kjæresten. Fotografen Annelise Jackbo har illustrert boka med nydelige, stemningsskapende fotografier. HivNorge står som forlegger.

Det er en klisje, men jeg bruker den likevel, fordi det er sant at dette er en viktig bok. Den er med på å synliggjøre en gruppe mennesker som stort sett er fullstendig usynlige i norsk offentlighet. Boka viser at hiv kan ramme og rammer alle mulige slags mennesker, ikke minst kvinner, og ikke utelukkende såkalte risikogrupper.

Usynligheten gjør livet vanskeligere

Samlet sett forteller nok intervjuene at usynligheten gjør det enda vanskeligere å motta meldingen om at hivtesten var positiv. Det ser ikke ut til å være noen der å identifisere seg med, det finnes ingen rollemodeller. I denne boka blir de det selv.

Jentene, kvinnene, forteller om en ensom kamp for å ta tilbake selvfølelsen og leve med sin status som hivpositive. De velger ulike strategier, men likevel er det flere ting som er felles: Skamfølelse er noe de alle opplever, følelsen av å ha gjort noe nærmest urent, noe som virkelig skaper en slags skillevegg mellom dem og de andre, de som ikke er smittet. en stud opplever de seg som skitne, mens de andre er rene. Samtidig har de jo ikke gjort noe annet enn det vi alle gjør, nemlig hatt ubeskyttet sex. Forskjellen, mener Ringheim, er at disse kvinnene har hatt mer uflaks enn de fleste.

Et annet fellestrekk er opplevelsen av at kampen for selvfølelsen ikke er en kamp du kan vinne om du kjemper den alene. Flere forteller om positive opplevelser av å ta kontakt med HivNorge, og ikke minst det å komme i kontakt med kvinner i samme situasjon, delta på selvaksepterings- og mestringskurs. Flere av kvinnene tar aktivt til orde for at hivpositive bør kontakte HivNorge. ”Camilla” sier sågar rett ut at det var noe av det aller lureste hun hadde gjort. Gjennom møtet med HivNorge og i møtet med andre i amme situasjon fikk hun bukt med egne fordommer både mot seg selv og mot andre i samme situasjon.

Tar ingen sjanser med andres liv og helse

Nettopp derfor er det så viktig å få synliggjort denne gruppen mennesker. Den synliggjøringen boka representerer forteller oss at hiv rammer alle, ikke spesielt utvalgte, ikke mennesker med et ryggesløst liv og lav moral. Er det noe kvinnene i denne boka viser at hivpositive flest ikke er, så er det uansvarlig. Ingen av disse damene er villige til å ta sjanser med andres liv og helse. Det i seg selv er et viktig poeng å formidle, og det gjøres her med ettertrykk.

Kvinnene i Elsk meg som jeg er viser et mangfold av alder, livsstil og miljø, men mest av alt viser den at de som rammes av hiv er alminnelige kvinner, alminnelige mennesker.

Forfatter og fotograf hadde riktignok ønsket at noen skulle ha stått åpent frem. Det gjør så mye større inntrykk å kunne se folk billedlig og bokstavelig talt inn i øynene. Men Ringheim skjønte raskt at hun ikke kunne still noen betingelser om åpenhet fra intervjuobjektenes side. Det finnes for mye diskriminering, for mye stigmatisering og så mye fordommer mot mennesker som lever med hiv at å stå åpent frem kan få store konsekvenser for den enkeltes liv og livskvalitet. Ringheim sier selv at hun ikke hadde noen som helst rett til å utøve press.

Et mangfold av spørsmål og temaer

Åpenhet er nødvendig, men den enkelte hivpositive må selv få lov til å bestemme farten mot dette målet.  Andre temaer intervjuene kretser om er hva skal man si til barna, hvordan skal man takle ensomhet, hva med seksualitet og lyst, og hva med spørsmålet alle disse kvinnene stiller seg: Er jeg bra nok? Intervjuene blir spennende lesning fordi kvinnene har alle mer eller mindre ulike strategier. Og med ulik bakgrunn og livssituasjon er det med på å tydeliggjøre mangfoldet av svar. Det er godt å lese.

Godt er det også at en annen rød tråd gjennom boka viser at kvinnene vet av erfaring at hiv ikke er noen dødsdom. De mister ikke motet til tross for at de blir møtt med uvitenhet. Et grotesk eksempel er legen som sier til en av kvinnene at hun og samboeren nå må dele kjøkkenet mellom seg, en del for henne, den hivpositive og en for ham, den negative. På denne ”intelligente” måten skulle paret unngå at smitte sprede seg fra henne til ham!

Hiv gjør livet rikere

Tvert imot viser Ringheims intervjuer at det går utmerket godt an å leve gode, livsbejaende liv med hiv, så snart den verste angsten som kommer med en positiv hivtest er borte. Flere sier sågar at hivsmitten har hatt en positiv funksjon i livet deres: De har måttet bevege seg ut av sin egen trygghetssone, treffe mennesker de ikke ellers ville ha møtt, oppsøkt miljøer hvor de aldri hadde drømt om å befinne seg og få bukt med sine egne fordommer. Paradoksalt nok har hiv beriket livet deres.

Det fine med boka er at disse, for noen kanskje utrolige påstandene, ikke blir stående som rasjonaliseringer eller som en overlevelsesstrategi for disse kvinnene. Nei, vi tror på dem når de sier det, vi forstår at det kan være slik og hvorfor.

En av kvinnene har tatt med seg kjæresten sin – en mann – til intervjuet. Det fungerer godt, fordi vi får et helt annet slags intervju midt i boka, og fordi vi får belyst noen av de problemene man står overfor i parforhold der bare den ene av partene er hivpositiv. Ikke bare får vi belyst problemene, men også gledene ved kjærligheten, og at livet med en hivpositiv kjæreste faktisk ikke behøver å være så problemfylt som man skulle tro.  Ikke synes de det er vanskelig å bruke kondom, heller!

Fint er det også at noen av kvinnene kommer med helt konkrete råd til andre hivpositive kvinner, og kjæresteparet med råd til andre kjærester. I tillegg er det en kort seksjon bakerst i boka med et mer ”hivfaglig” innhold, blant annet snakker psykolog Sissel Schaller om hiv, sex og nytelse og infeksjonsmedisiner Anne Maagaard skriver om hiv og helse.

Trude Ringheim

Annelise Jackobo (foto)

Elsk meg som jeg er

120 sider, gjennomillustrert